Til Reinheim og Snøheim − en tur på Dovrefjell

Skrevet av Anders Skovly

Dette er en beskrivelse av en tur fra Grønsbakken til Reinheim-hytta og videre til Snøheim-hytta, som jeg gikk i August 2024. Grønbakken parkeringsplass ligger ved E6 noen kilometer sør for Kongsvold. Inspirasjonen for turen var denne artikkelen på ut.no.

Til Reinheim

Starten av turen går langs Moskusstien fra Grønbakken til Kongsvold. Etter et kort stykke kommer et stiskille hvor en sti fører til Reinheim mens den andre fortsetter mot Kongsvold (hvis jeg husker riktig så var det ingen skilt som pekte mot Reinheim, så det er lurt å ha et kart). Stien går så langs en liten elv helt frem til hytta.

Det mest nevnverdige som skjedde denne etappen var moskusen som blokkerte veien. Etter omtrent en mil så jeg en gruppe på syv turgåere nede ved elven, hvorav en av dem kom og fortalte at bak en haug litt lenger framme sto en hel flokk med moskus. Han og resten av gruppen skulle også til Reinheim og hadde tatt en matpause i håp om at muskusen eventuelt ville fjerne seg fra stien. Jeg hadde lest at man bør holde ganske god avstand fra moskus og gikk derfor av stien for å bue rundt dem. Størsteparten av flokken begynte da tilfeldigvis å bevege seg parallelt med meg, så jeg måtte eventuelt gi opp og snu tilbake til stien.

To muskus hadde blitt stående igjen mens resten av dyrene beveget seg, så det var fremdeles ikke mulig å gå videre. Etter noen minutter kom turgruppen gående opp fra elven og begynte å diskutere hva de skulle gjøre. Kort tid etter startet de to dyrene å gå langs stien i samme retning som vi skulle, og vi kunne da gå ved siden av dem samtidig som vi holdt litt avstand. Etter hvert kom vi såpass langt foran dem at vi kunne snu inn på stien og følge den de siste kilometerne.

Reinheim var et rolig sted, og med elven brusende like i nærheten var det en hyggelig atmosfære. Som en selvbetjent hytte skal den i teorien være låst med en «standardnøkkel» som DNT-medlemmer kan låne, men jeg vet ikke hvor nødvendig nøkkelen egentlig er om sommeren. Hytten var som forventet ulåst den natten jeg var der.

Til Snøheim

Om natten falt temperaturen ganske betydelig, og toppen av teltet var dekket av frost om morgenen. Det ble likevel fint og varmt kort tid etter at solen var oppe. Den originale planen for dag to var å gå opp til toppen av Snøhetta, det høyeste fjellet i Dovre, og deretter gå ned til Snøheim-hytta. Ikke lenge etter turstart møtte jeg gruppen fra dagen før, og en av dem fortalte at han hadde vært kald hele natten og hadde måttet ligge med fem lag klær. Dette minnet meg om min første telttur noen år tidligere hvor jeg hadde tilbringt åtte timer i fosterstilling under en svært billig sovepose. (Soveposen var gradert til 2°C, men det representerte visst ikke en temperatur man kunne sove i, bare en temperatur man kunne "overleve" i, heh...)

Etter hvert som en kommer oppover foten av Snøhetta-fjellet får man en fin utsikt ned mot Reinheim. En kan også se Snøheim der hytta ligger ved det lille vannet. Terrenget mellom disse hyttene består utelukket av mindre og større stein som en må balansere over. Jeg var ikke helt frisk denne dagen, så gikk bare halvveis opp fjellet før jeg begynte å gå ned mot Snøheim.

Veien jeg tok ned fra fjellet og til Snøheim var ikke merket med de røde T-ene som typisk er sprayet på stein langs DNT-rutene. Istedet var det en rekke metallstolper med reflekser. Det er vel egentlig ikke noen grunn til å følge disse stolpene i klarvær ettersom man da kan se hele veien til hytta, men jeg gikk langs dem uansett, fordi hvorfor ikke.

Et par hundre meter fra hytta ledet stolpene til en elv, og der var det ingen bro (fordi det er en nasjonalpark og dermed ikke lov å bygge broer der, ifølge Snøheim’s resepsjonist). Det var ikke mulig å vade trygt over elven på dette stedet, så jeg skjønner ikke hvorfor de som satte opp stolpene plasserte dem akkurat der. Litt oppstrøms var det et bedre kryssested (måtte fremdeles ta av sko og sokker). På denne turen hadde jeg tatt med gåstaver for å avlaste knærne på vei ned fra fjellet, og det var kjekt å ha dem ved kryssingen av denne elven (samt ved kryssingen av en stor bekk dagen før). Elven var på nordsiden av Snøheim-vannet, så det er mulig det er lettere å gå rundt vannet på sørvest-siden enn på nordøst-siden.

Tilbake til Grønbakken

Ved Snøheim var det veldig fint, spesielt når man ser opp mot fjellet. Den opprinnelige planen hadde vært å tilbringe en natt her, ta bussen ned til Basecamp Frich’s Hjerkinn ("Hjerkinnhus"), og så gå Kongeveien over Dovre tilbake til Grønbakken parkering. Istedet valgte jeg nå å ta første buss ned. På kjøreturen måtte bussen gjøre et lite stopp da en moskus sto og slappet av midt i veien.

Hjerkinnhus ligger bare hundre meter fra Hjerkinn togstasjon, hvor det ble tog til Kongsvold og deretter noen kilometers gåtur langs E6 til Grønbakken. Siste strekning ble jeg faktisk kjørt av en Belgisk bilturist jeg møtte på veisiden.